Clinsj om produktpakker

Noen banker tilbyr kundene ekstra goder dersom de er med i bankens fordelsprogrammer. Vi skriver om dette i Dagens Næringsliv.

Et av det aller beste huslånstilbudet i dag er fra Nordnet. Dersom du får det, så sparer du (teoretisk) nesten en million kroner over lånets løpetid for et normalt boliglån på tre millioner over 30 år.

Det er utvilsomt et kjempetilbud. Men det er en «catch», du må ha en investeringsportefølje over ti millioner – hos Nordnet.

Et annet topp tilbud er fra Statens Pensjonskasse (SPK). Men det har også en «catch», du må ha pensjonen din hos SPK.

Dette at du må kjøpe flere produkter sammen kalles en «produktpakke». Men i finansnæringen har produktpakker også en «catch». De er i utgangspunktet forbudt. Finansinstitusjoner kan ikke tilby et produkt under forutsetning av at kunden samtidig kjøper et annet produkt eller gi kunden spesielt gunstige vilkår dersom kunden kjøper flere tjenester.

Forbudet er tenkt å beskytte forbrukere ved å hindre at kunder låses inne med produktpakker som er mindre gunstig enn kjøp av enkeltprodukter. I tillegg skal det være lett å sammenligne prisen mellom leverandører.

Det er unntak fra det generelle forbudet som er relevant for Nordnet og SPK og deres supertilbud. Uansett kan de ta det helt med ro, hverken Finanstilsynet eller Forbrukerrådet ser ut til å ta dette forbudet særlig alvorlig.

På Finansportalen (som drives av Forbrukerrådet) har de valgt å inkludere «krever produktpakke» som et av søkekriteriene når du søker på boliglån. 20 av topp 20-tilbud der krever nettopp at du kjøper en form for pakke.

Finanstilsynet har ikke tatt noen for brudd på dette regelverket siden 2014. Det ble da kommentert i pressen at «fordelsprogrammenes tid i norske banker over». Det var de ikke. Det endte med at noen få banker ble bedt om å legge om praksis – et regulatorisk dask på lanken.

Det fordi bankene hevdet at de hadde reelle besparelser på at kunden kjøpte flere produkter, en besparelse som de delte med kunden – noe som er tillatt etter forskriften.

Den vanligste pakken er at du må flytte den daglige bankaktiviteten til der du skal ha lån. Dette skaper kostnadsfordeler for dem sier bankene til tross for at dagligbank er et av de mest komplekse og dyre bankproduktene å drifte. Dette er vanskelig å forstå.

Men det er lett å forstå at kunder som har dagligbank og boliglån i samme bank vil finne det vanskeligere å flytte boliglånet enn de som ikke har det. Og lojale kunder i bank betaler mer i rente – en bot for å være lojal. I en utenlandsk undersøkelse ble den lojalitetsboten estimert til mellom en halv og én prosent i økt rente per år avhengig av hvor lenge du har vært med banken. Det tilsvarende to til fire rentehevinger.

For å optimere inntektene har de aller fleste banker en segmenteringstrategi som gir adgang til å prisdifferensierte ellers like kunder. Gjennomsnittsbanken tilbyr 12 forskjellige huslånsprodukter på Finansportalen.no. Der er det totalt 1408 tilbud med 182 forskjellige priser – og nesten alle annonserte priser er i tillegg forhandlingsbare.

Men kundene må ikke bare ta hensyn til hva de skal betale i rente på lån, gebyrer og lånetyper. De må også selv prøve å inkludere kostnadene med andre produkter som inngår i produktpakken fra banken. I tillegg skal de vurdere kostnad og nytte av medlemskap i for eksempel Turistforeningen, fagforeninger, boligsamvirker og treningssentre som inngår i pakkens underliggende segmentering.

Vi i Clinsj jobber med dette daglig og ser at transparensen i dagens marked er svært uoversiktlig og blir stadig verre. Vi tror det er nærmest umulig for en vanlig kunde å forstå hvilken kombinasjon som er den best tilgjengelig for dem.

Boliglånsrenten er den største kostnaden for veldig mange husstander og boliglånet er et gjennomregulert og standardisert produkt som det burde være enkelt å sammenligne. Det er ikke tilfelle i dag.

I Hurdalsplattformen var regjeringspartiene enige i at de ønsker å «sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester». En god start for å få det til ville være at en igjen børstet støvet av regelverket for produktpakker og dermed sørge for at huslån blir markedsført på en konsistent måte.

Det hadde vært en betimelig gest til lånekundene.

Share the Post:

Se også

Renten: Opp som en løve, ned som en skinnfell?

Økningen i boliglånsrenten har skapt uro blant huseiere og investorer. Mens noen spekulerer i om denne oppgangen er urasjonell og at rentene vil raskt falle tilbake til nivået vi har hatt de siste årene har markedet nå et mer pessimistisk

Les mer »

Winter is coming!

Hvor høyt har Norges Bank tenkt å heve renten? Bladene gulner fort i høstmørket. Folk pakker seg inn i varmere klær og stålsetter seg for kulden vi alle vet kommer. Men det er ikke bare været som er i forandring.

Les mer »
Skip to content